Hei, mitt navn er Kine Ariela Egseth, jeg er 29 år gammel, er odelsjente til Nordbugården i Venabygd og dama bak Nordbu-bær. Så hyggelig at du titter innom denne nyoppstartede bærbonden her!
Dette er en blogg perfekt for deg som ønsker å spise ren mat, er interessert i flere deilige næringsrike valg i hverdagen og som vil nyte bær på sitt beste.
I flere generasjoner før meg har familien min dyrket og forvaltet gården Nordbu, men det er først nå med meg som odelsjente at tilleggsnæring av bærproduksjon er under utvikling. Fra jeg var ei lita jente til nå, har jeg alltid elsket å finne, plukke og tilberede mat fra naturen og ikke minst bruke masse bær i hverdagen.
Jeg trives godt å bo på landet (det vil si i landsbyen Ringebu), og er vel en av de som mener at vi kan få et varmere og smartere samfunn ved hjelp av å komme oss ut i hage og natur, og ta en pause innimellom alle hverdagslige gjøremål med å høste og sanke direkte fra naturens store matkammer.
Jeg tror nemlig at det å lære seg å dyrke litt og lage god og næringsrik mat fra bunnen av med skikkelige gode og lokale råvarer er aktiviteter vi kan gjøre for å bygge gode og dypere relasjoner med andre mennesker og oss selv. Vi må bare oppleve hvordan vi kan bruke naturens skattekammer på en god måte.
Ellers så er jeg gift, blir snart mamma til en gutt, er matmor til to katter og er veldig glad i kaffe og syns biohacking er kjempespennende.
Med ribes-bærene rips, solbær og stikkelsbær fra innmark og med innslag av skogsbærene blåbær, krekling og multer fra utmarka, vil jeg med handa på hjertet stå på for å kunne gi deg den aller aller beste bæropplevelsen!
Fandens industrikjemiske oldemor og kjerringa mot strømmen
Det var nok litt absurd å gå i gang med et oppstarterprosjekt som dette, særlig fordi jeg ikke har noe som helst form for agronomutdanning eller erfaring med bærproduksjon utover litt hagestell og hobbysanking og foredling... Heller ikke mamma eller pappa har erfaring med bærbusker. Spør de gjerne om kjøttfe, skog, tømmer, grasproduksjon og ved, men kanskje ikke så mye om bærbusker.
Her om dagen var det ei som sa til meg at du starter opp som bonde du, egentlig mot alle odds.
Å være bonde er et allsidig yrke. I tillegg til å drive med husdyrproduksjon og/eller planteproduksjon, kunne bruke og vedlikeholde maskiner, utstyr og bygninger, forvalte innmark og utmark, drifte landbrukseiendom, gjøre tjenesteyting tilknyttet landbruket, så er også salg og distribusjon av gårdens produkter og driftsledelse, planlegging, dokumentasjon, økonomi og regnskap sentrale oppgaver. Puh... jammen er det er en bratt læringskurve, tunge tak, men dæven så opplevelsesrikt livet blir!
Her om dagen var det ei som sa til meg at du starter opp som bonde du, egentlig mot alle odds.
Hver dag presses to gårdsbruk til å legges ned. Norske bønder presses til å gi opp yrket de elsker på grunn av prispress, billige importvarer og store investeringskrav fra myndigheter. Det er ikke reint lite hets en bonde må tåle å stå i heller. Dette skjer i en tid med økende vannmangel, klimaendringer, pandemi og utarming av jordas næringsinnhold. Det høres nesten håpløst ut.
Så hvorfor har jeg startet opp med bærproduksjon? Jo, det har jeg gjort fordi jeg vil vise at det går an å nytte flere ressurser på gården, at smaker fra norske bær og natur er noe vi absolutt kan hente frem igjen. Jeg vil bidra til å øke produksjon av næringsrik og bærekraftig mat og matgleder, som ikke er importerte, som ikke inneholder overdådig sukker, fargestoffer og fandens industrikjemiske oldemor. Det for å bidra til en felles bedre helse, mer mangfold, et rikt samfunn og for å ivareta kulturplantearven vår.
Det er rundt en milliard mennesker som jobber direkte med landbruket og minst 40 % av verdens befolkning er sysselsatt i tilknytning til landbruket globalt.
Det er ikke noe å være stolt over som nasjon at to gårdsbruk legges ned hver dag. Vi lever i en tid hvor vi har enormt stort behov for å utvikle landbruket, sikre mangfold og rent matauke! Det er enorme og komplekse samfunnsutfordringer vi skal løse i nær fremtid, og jeg tror og håper at lille meg også kan bidra litt.
Visste du at det er mer enn 570 millioner gårder i verden? Det er rundt en milliard mennesker som jobber direkte med landbruket og minst 40 % av verdens befolkning er sysselsatt i tilknytning til landbruket globalt. Jeg tror at det er lur investering og gunstig å satse og flytte fokuset ut til distriktene og til havet, hvor matproduksjonen skjer her i Norge, fordi det er mye som kommer til å skje fremover, som må skje fremover.
Jeg har lært at det jeg har studert faktisk ikke er så dumt å ha med seg i det jeg nå holder på å debutere som bonde. Jeg har en bachelor i Arkeologi og master i Studier av kunnskap, teknologi og samfunn fra NTNU. Jeg har studert Mat, samfunn og globalisering på Universitetet i Wien, Østerrike og tatt fag i industriell økonomi, idé- og entreprenørutviklingsfag og innovasjonsfag. Denne pakken har til nå absolutt ikke vært bortkastet og det har bidratt til å føre ting fremover! Utover i bloggen, vil jeg komme med tips og anbefalinger til deg som også jobber innenfor landbruket eller er i gang med en slik debut som jeg. Det er faktisk mange folk, instanser og institusjoner som kan gi råd, økonomisk støtte, veiledning og samarbeide om prosjekter med bønder!
I gamle dager sa de at du skulle bo etter evne, kle deg under evne, men spise over evne. Det handler ikke om å stappe i seg mest mulig, men å ta seg råd til å spise sunt og godt. Å investere i kroppen og gi den skikkelig næring lønner seg så absolutt! Det oppleves litt merkelig for meg å skulle være gnien på egen helse og energi, mens spanderingsboksene går amokk i klær og annet materialistisk.
Mat er viktig, mat er samfunnsbyggende, mat er identitet, mat er helse, mat er bindeleddet vi har til hverandre og naturen vi er en del av. Vi er mange som har interesse av å lage god mat, og vi er hele 100 % som spiser. Livet er for kort til å spise dårlig mat, tenker jeg. Hva tenker du?
Mat, trygghet og stolthet
Noe av det aller viktigste akkurat nå, mener jeg, er å tenke på norsk matproduksjon og få sikret oss nok og næringsrik bærekraftig mat. Tenk bare tilbake på den første dagen og den første uka da samfunnet stengte ned på grunn av korona. Desperasjon, tomme matvarehyller osv... husker du følelsen? Behovet for å sikre oss mat og unngå sult er sterkt nedarvet fra mang en generasjon og iboende i oss alle. Du vet, et samfunns siste sikkerhetsnett er mat. Se bare til den arabiske våren hvor alt gikk ad ***** på grunn av brødopprøret, til den franske revolusjon der ulikheten og også mangelen på brød fikk fattige franskmenns raseri til å koke over eller til dagens voldsomt mange klimaflyktninger som stadig er på flukt etter levbare og frukbare områder å skape et nytt og godt liv i. Det er ingen spøk å gamble med for lite matproduksjon.
I gamle dager sa de at du skulle bo etter evne, kle deg under evne, men spise over evne. Det handler ikke om å stappe i seg mest mulig...
Det er i dag svimlende lav bærproduksjon i Norge, og vi importerer det meste av bærene vi ser i butikk og til ferskkonsum. Dette vil jeg gjøre noe med, og jeg vil bidra til å møte den voksende etterspørselen av bærekraftige lokale matvarer.
Måtte bondeopprøret høres og måtte den nye regjeringa makte å utføre fremragende politikk, slik at vi kan bli en nasjon rik på mangfoldig, interessant, næringsrik og bærekraftig matproduksjon. En rettferdig matproduksjon vi kan være stolt av, utvikle god helse med og som vi kan være selvforsynt av.
Nå har det gått litt over ett år siden jeg etablerte Nordbu-bær og startet opp med å utvikle tilleggsnæringen av bærproduksjon på gården jeg er odelsjente til. Nordbu-bær (est. 2020) utvikler altså bærekraftig bærproduksjon av gamle norske tradisjonsbær, rød rips, solbær og stikkelsbær. I år har vi fått plantet 2000 solbærstiklinger, 500 små ripsbærbusker, 40 større ripsbærbusker og tre store solbærbusker.
Jeg vil da si at vi på Nordbu har kommet veldig godt i gang med utviklingen av både rips og solbær, men tro meg - det har vært et par utfordringer! Hva det var og hvordan vi har løst ulike "kriser" skal du få lese om i neste blogginnlegg. Det skal bli stikkelsbær også. De er litt mer vriene å få til, men det kommer om et par år, så det er bare å glede seg til "nordens kiwi" er her! Imens kan jeg jo friste med en pakke konfekt av Ripskyss eller folks favorittglass Rips- og rabarbrasyltetøy.
Fordi du har holdt ut og lest helt hit, skal du få 10 % rabatt på hele bestillingen din i bærbutikken vår. Kjøp nå og benytt koden BÆRGLEDE21.
Og du, hvis du skulle være nysgjerrig på hvordan stelle egne bærbusker, kombuchabrygging eller hvordan lage sukkerredusert hjemmelagd gelé og syltetøy, følg gjerne med videre. For jeg planlegger nemlig workshops og hyggelige samlinger hvor vi kan smake på litt av hvert.
