top of page

Du henger bedre sammen etter å ha spist denne

- Nordbu-bær, det handler om norske sprøytemiddelfrie tradisjonsbær for sunne mager og økt matglede.


Nordbu-bær tar deg med på en oppdagelsesreise mellom trender, tradisjon, myter og fakta om bær og mat. Velkommen til denne første oppskriften med bær mellom myter og fakta. For at vi ikke skal gå opp i liminga for raskt, tenkte jeg at det er lurt å starte med en av tidens gryende trend i matveien - #kollagen. Om du ikke er så nysgjerrig på å lese om myter og fakta, men har lyst til å ta lage noe godt og kanskje ta innersvingen på kollagentrenden, kan du skrolle rett ned til der hvor oppskriften om Barkake starter.


Barkake smaker som godteri, det er bare det at den er næringsrik og bygger kroppen

Vi kan lage retter med eksotiske frukter som bananer og mango, men ribes-bærene i hagen har mange glemt, eller ikke lært hvordan kan brukes. Det er litt tullete, for det er så mange flotte kvaliteter ved de ærverdige tradisjonsbærerne vi har her hjemme. Denne kaken er Kines egen oppskrift og favorittforslag til hvordan du kan ta innersvingen på en kommende trend ved å bruke tradisjonsbær.


Navnet kommer av en mix av #sportsbar" "bær-i-bar" og #bar i #kakeform. Et viktig poeng, er at det tar toppen 7 minutter av tiden din å lage barkaka. Også kan du ha den stående i kjøleskapet, som et ess i ermet, til du blir sulten, får dårlig tid, får besøk, før trening, eller skal ut å reise. Bare ta den frem og nyt. Kine er opptatt av at maten skal lages fra bunnen av, men det er også viktig at ikke alle måltider skal beslaglegge mye av tiden din hver dag.


Realiteten er at livet består av mange lag elleville jungler.

Det skal sies at den er formet av intuisjon basert på frustrasjon, særlig over betent helse. Etter å ha sett seg lei på å kjøpe dyre mellommåltidsbarer for å få nok kollagen, og lei av å ikke ha noe superenkelt sunt alternativ til bærbar og rask lavkarbomåltid, som kunne være en fullverdig energienhet ut på tur uten betennelsesfremmende tull, ble plutselig Barkaken bokstavelig talt mixet sammet i en fei. Siden har den vært en slager.


Positivt skifte i hvordan vi tenker om mat, forskning og helse

Vi bombarderes med myter og fakta om hva som er sunt å spise og hva som ikke er bra. Hylleplasseringer, priskriger, så vel som spirituelle og kulturelle aspekter, som filosofi, religion, relasjoner, egen og andres helse og teorier omkring ernæring, påvirker hvordan vi tenker og forbruker mat. Realiteten er at livet består av mange lag elleville jungler. Rett og slett et komplekst kaos. Ofte nok inntreffer kaoset kjøkkenet også. Men i kaoset lever mystikken og mulighetene. Nysgjerrigheten lyser opp og kreativiteten leder forbi.


Jeg kan melde om gledens fremtid, for vi har forstått noe essensielt. For folk som ønsket å starte å spise for å forebygge, bremse eller stanse sykdom, var spørsmålet "Hvilke mat bør jeg unngå?" Og dermed trekkes forskning som har data om at noen matvarer ikke er bra opp, og media spinner opp den ene nyhetssaken etter den andre om hvilke matvarer du skal unngå. Et bedre spørsmål ifølge Dr. William Li, forfatter av boken "Eat to beat disease", er å spørre "Hvilke mat kan jeg tilføre?" Og deretter "Hvor mye?, "Hvor ofte? " og "hvor mange?" Så, nå er det i gang... på den andre siden og gjennom samme mediakanaler, vil forskning med data om hvilke matvarer komme frem. Dette har vi sett gjerne vært den samme matvaren. Den som du ikke lengre kjøper, fordi den var dårlig, har nå blitt bra. Så hvordan kan dette skje? Vet ikke forskere hva de driver med? Noen er kjøpt og betalt, men likevel. Sånt et kaos... Hvorfor?


Et ideal for forskning, er at man skal komme frem til én sannhet. Men vi lærer nå fra banebrytende personalisert medisin, at hvert individ er forskjellig. Vi har alle vårt unike mikrobiom, genetikk og epigenetikk. Vi forbrenner mat ulikt og når vi spiser kombinasjoner av mat, produserer deres bioaktive sammensetning (dvs. tilgjengeligheten av stoffer i maten, som kroppen kan bruke), forskjellige effekter enn hva man skulle tro skulle skje, basert på den enkelte matvare. Det betyr, at selv når mange folk blir studert, kan vi ikke forutsi om du vil respondere til en type matvare på samme måte som det en venn av deg gjør.


Mens det kappløpes om å lage teknologi, som skal kunne gi deg og meg informasjon om hvordan det står til i med oss i dag, og om hva som skjedde i kroppen din da du spiste forskjellig, er et genuint godt tips til å finne ut om du tåler maten du spiser, er hvordan følelsen du har er før du legger deg. Er den god eller dårlig? Deretter spør deg selv om hvordan du føler du deg når du står opp om morgenen? Trøtt eller uthvilt. Du kan faktisk kjenne forskjell, og det er en treningssak, som alt annet.


Kollagen sies å være limet, som holder sammen kroppen

Trenden om å bruke kollagen har holdt på en stund i USA, og begynner nå å slå rot i Norge. Den har kommet inn via sport og kroppsbygging. Kollagen er bindevevet i omtrent alle strukturene i kroppen vår, som hår, muskler, hjerte, blodceller, lunger, blodårer, negler, hud, bein, lever og prostata. Kollagen er det største og mest rikholdige proteinet i kroppen vår og utgjør omtrent 65 prosent av proteinmengden. Kollagen er årsaken til at brukket bein regenereres og at sår helbredes. Omtrent syv prosent kollagen avtar hvert tiende år. I den prosessen avtar elastisiteten og tykkelsen i huden, muskler, sener og evne til å reparere vev*. Det er vel ingens ønske om å måtte gå opp i liminga mer enn nødvendig. Det er med andre ord lurt å gi litt oppmerksomhet til kollagen i hverdagen.


Myter om protein

Hørt at det er farlig med protein? Vel, spiser du for mye rødt kjøtt, altså muskelfibrene "biff", som jo gjerne er manges foretrukne valg når de er ute etter proteiner for å bygge kropp, får man i seg mye metioin og leucin. Det fører til at ensymet mTor er konstant høyt, hvilket fører til at kreftrisikoen går opp, blant annet fordi kroppen lager og lager nye celler uten å fokusere så mye på reparasjon og gjenbruk**. Kollagen kommer fra fisk eller dyrebein, som blir malt opp til et lett og anvendelig pulver. Det har jo vært mye fokus på at vi ikke skal kaste så mye mat, så det å ta ibruk mer av dyret vi slakter gir litt ekstra mening, eller hva? Det har vært svært harde kår opp gjennom tusenvis av år, så det er i grunn merkelig å ikke spise hele dyret, som kroppene våre biologisk sett har vært vant til å bruke.


Bære forsvar med bær

Bærene solbær, rips og stikkelsbær har lavt sukkernivå og er næringsrike frukter, ypperlig og spennende smaksinnslag i varme og kalde retter så vel som i varme og kalde drikker. De er søte, friske og smaksrike. De inneholder fordelaktige vitaminer, mineraler, fiber, antioksidanter og polyfenoler som magen din og kroppen din trenger for å holde blant annet immunsystemet, mikrobiomet, lymfesystemet og det glymfatiske systemet engasjert og i god stand.


Det er ekstra stas å ta frem ei kake, som du vet at ikke bare smaker godt, men kan gjøre deg godt!

Solbæra er ei veldig interessant bær, som det forskes mye på nå. Solbæras intense mørke farge reflekterer dens høye konsentrasjon av bioaktive stoffer som polyfenoler og store mengder c-vitamin, som beskytter mot frie radikaler og har betennelsesdempende effekt. Solbær, kan øke kroppens angiogeneseforsvar, som er dannelsen av nye blodårer ut fra eksisterende blodårer. Angiogenese er en av kroppens fem forsvarssystemer og den beskytter sirkulasjonssystemet vårt. Når du skader deg og blodårer kuttes, må nye dannes. På grunn av angiogenese, dannes det raskt mange tusen små nye blodårer for å sikre vev oksygen og næring.


Alle har vi noen feilproduserte celler i kroppen til enhver tid, og det skjer at kontrollceller - stamceller feilproduseres. Disse kreftcellene er farlige, og målet er å ta knekken på disse kontrollcellene. Det er foreløpig ingen medisin som gjøre dette, men det er flere matvarer der bioaktiviteten, blir studert for deres undertrykkende effekt på kreftstamceller. Solbær, er en av disse! Noen andre matvarer er eple, kaffe, mørk sjokolade, oregano og valnøtter. En stor studie i European Prospective Investigation into canser and nutrition, ble diet og helsemønster av 468,535 mennesker rundt om i Europeiske land undersøkt over tjue år for tilknytningen med kreft og andre kroniske sykdommer, inkuldert hjerte- og karsykdommer. En nøkkelkonklusjon var at bærspising ble knyttet til lavere kreftsrisiko. Folk som spiste 20 gram av hvilke som helst bær hver dag, hadde 22 prosent mindre sjanse for å utvikle lungekreft.*


Det er viktig å trekke frem at selv om bær har vist seg å være bra og bidra til at kroppens ulike forsvar fungerer godt, så er det ikke det samme som at å spise store mengder hver dag blir bedre. En ting alene, er ikke en mirakelkur og mye av en ting blir giftig. Sånn er det bare. Men, tenk så spennende at vi har slike glemte og gjemte perler i hager rundt om. Det er ekstra stas å ta frem ei kake, som du vet at ikke bare smaker godt, men kan gjøre deg godt!

.

Oppskrift på Barkake

Du trenger disse ingrediensene:

2,5 dl kollagen (Fra gressforet storfe, fåes på Life eller superstate.no)

2 ts xylitol, som er bjørkesukker (Påvirker ikke blodsukkeret og du kan faktisk pusse tennene dine med sukkeret hvis du går tom for tannkrem en dag.)

2,5 dl mandler (Du kan gjerne flekke mandlene da allergi-og betennelsesfremmende plantelektiner er i skallet. Velger du å gjøre det, tar det tid, men fordel vs. ulempe kommer an på hva du vil ha.)

1 pose cashewnøtter (Styr langt unna de med rapsolje og salt da varmebehandlet raps er svært ustabilt.)

25 ml MCT-olje (for påfyll av ketoner, som en 25 prosent mer kraftfull energikilde enn glukose. Se på kroppen din som en hybridbil, som har to kilder til energi. Din kropp går på glukose/sukker og ketoner/fett.)

250 g smør (Gjerne økologisk smør. Ikke margarin, fordi det er ustabilt plantefett som lett oksiderer.)

1 toppet ts ekte vanilje ( Det fine med ikke-varmebehandlet ekte vanlije, er at den har en smertelindrende effekt og booster dopamin og serotonin.)

3 håndfuller med en mix av fryste bær; solbær-, rips- og/eller stikkelsbær




Framgangsmåte

1. Varm opp så det meste av smørklumpen er flytende i en kjele (må ikke kokes), og mix sammen alt unntatt bærene i en blender til en jevn og fin røre. Hjelp gjerne mixeren med en stav.


2. Du trenger ikke å behandle kakeformen, bare fyll opp ønsket form. På bildet er det brukt en middels stor kakeform, som er på 23 cm i diameter. Strø bærene over og trykk og mix de inn i deigen.


3. Sett den så rett inn i kjøleskap. Nytes etter den har stivnet litt. For best resultat kan du la den stå å avkjøles i ca. en time. Eller du kan legge Barkaka i fryseren hvis du ønsker å spise den tidligere. Da tar det ca. 10-12 min.


Det var det! Mye tekst, men helt enkelt, kjapt, trendy og næringsrikt. Med Nordbu-bær sin oppskrift på Barkake, er du klar for å henge litt bedre sammen i tiden som kommer. Vel bekomme!





Anbefalte kilder for videre lesning og inspirasjon:


45 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page